logo

Unaturlig høye tettheter av fisk som forekommer i oppdrettsmiljøer enten av settefisk eller matfisk samt stamfiskanlegg, representerer en konstant risiko for utbrudd og oppformering av sykdommer og parasitter. Den største faren for spredning av sykdom og parasitter til ville bestander, skjer med syk / parasittert fisk som slippes ut i vassdraget. Dette kan skje gjennom rømning fra oppdrettsanlegget eller ubevisst gjennom utsetting av slik fisk. Store desinfeksjonsprogrammer er og igangsatt av fiskeredskaper når det gjelder å hindre spredning av Gyrodactylus salaris.

Kunstige livsmiljøer i oppdrettskar er svært ulike fra naturlige miljøer. I naturlige miljøer har også en rekke menneskeskapte inngrep endret miljøforholdene for ville bestander, og dette gjelder især vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet og fysiske vandringshindringer. Fiskens følsomhet og smittestoffets virulens er faktorer som og er av betydning for ville bestander når det gjelder å respondere på smittestoffer og parasitter.

Det blir her kort gjennomgått følgende sykdommer; soppangrep på gytefisk av storaure, UDN og furunkulose.



Soppinfeksjoner

Saprolegnia spp
Saprolegnia infeksjoner er sannsynligvis den mest kjente og best beskrevne utvendig soppsykdom hos fisk. Det er isolert en rekke arter av Saprolegnia. Arter som er sykdomsfremkallende er systematisert under betegnelsen Saprolegnia parasitica, og forekommer naturlig i vann og angriper døde og syke organismer og bidrar til nedbrytning av disse. Soppangrepene skjer i hovedsak på fisk med sår på hud, gjeller og finner eller på fisk som er svekket på annen måte. Sopputbruddene regnes som en sekundær effekt som oppstår etter at fisk har fått skader av ulike grunner. Forhold som skader fisk og som kan gjøre fisk mottakelig for soppinfeksjon, kan skyldes stress, fortetting og tregning, fysiske skader, algeoppblomstringer, forurensninger, temperaturforhold etc. Aggressive soppangrep kan og skyldes summen av flere negative miljøfaktorer. Soppangrep er godt synlig på fisk i vannet da soppen danner et bomullsaktig vev (soppmycel) som kan spenne fra gråhvit farge til brunlige sjatteringer. Aggressive angrep kan gi høy dødelighet på fisk. I perioden 1996-2000 har det vært registrert soppangrep hvert år på både gytefisk på gyteplasser i elva og på stamfisk som tas inn for stryking ved settefiskanlegget ved Hunderfossen. Særlig omfattende var soppangrepene i 1998, da det ble registrert sopp på nær all gytefisk ved Hunderfossen. De største fiskene rammes hardest foruten at umerket fisk rammes hardere enn utsatt fisk. Det ble registrert i alt 250 døde gyteaurer i 1998. Det er antatt at sporekonsentrasjonen i vannkilden har en betydning for muligheten for infeksjon, og på den måten at infeksjonsfaren øker med økende antall sporer pr liter. Imidlertid er soppsporene lite levedyktige i en vannprøve, og konsentrasjoner lar seg vanskelig måle.
I august 1999 ble det av Direktoratet for naturforvaltning oppnevnt en egen ekspertgruppe, som fikk i mandat å gjøre undersøkelser i forbindelse med de sterke sopp-angrepende på Østlandet siden 1995. Gjennomføring av flere typer analyser og undersøkelser, har så langt pekt på at UDN og stress kan være medvirkende årsaker. Undersøkelsen peker også på at oppgangen av gytefisk i fisketrappa i Hunderfossen har avtatt de siste årene, men det er ikke mulig å si om dette har sammenheng med soppinfeksjonen eller andre årsaker. Det er imidlertid svært viktig å finne årsakssammenhenger og igangsette tiltak. En viktig årsak til stress og trengning er sannsynligvis minstevannføringen på regulert strekning nedenfor Hunderfossen. Dette bidrar til at gytefisk kan bli stående i ukesvis å vente på tilstrekkelig vann for å gå opp.



Sykdommer med mulig virusårsak

Ulcerativ Dermal Nekrose (UDN)
UDN er en lidelse som arter seg ved dødt vev og sårdannelser i huden særlig på steder av huden uten skjell. Det ytterste laget av huden er viktig for å holde et stabilt osmotisk miljø i kroppen og for å motstå infeksjoner. Fisk som har UDN vil lede fram til at saltinnholdet i kroppen synker, og tilstanden vil være dødelig. Sårdannelsene sprer seg hurtig og blir soppinfisert. Soppinfeksjonene vil ofte spre seg bakover til kroppen og finnene. I litteraturen er sykdomstilstanden klassifisert som en sykdom med en mulig virusårsak, men det er ikke fastslått med sikkerhet om tilstanden er forårsaket av miljøforhold eller av en sykdomsfremkallende organisme. Høsten 1999 ble det gjennomført histologiske undersøkelser av hud fra Hunderaure og sik fra Lågen. Undersøkelsene påviste UDN på Hunderaure og det ble og funnet lignende forandringer på sik. I tillegg ble det gjort undersøkelser på aure fra A/L Settefisk på Reinsvoll, hvor det ble avdekt UDN-lignende forandringer på 2 fisker. En egen ekspertgruppe skal videre undersøke om det finnes viruspartikler i huden til aure med tidlige klassiske hudforandringer.

Bakterieinfeksjoner

Furunkulose
Sykdommen skyldes bakterien Aeromonas salmonicida, og er påvist i både saltvann og ferskvann. Furunkulose ble første gang påvist i norske fiskeoppdrett i 1964, og ble påvist på laks i Numedalslågen midt på 1970-tallet. Sykdomsutbrudd med stor dødelighet synes å ha sammenheng med trengning av fisk under stryk og fosser som er vanskelig å forsere kombinert med høyere vanntemperatur. Furunkulose er påvist i Randselva i noen år. Den er en meldepliktig sjukdom. Særlig risiko for spredning er spesielt knyttet til flytting og utsetting av fisk. Død eller døende fisk kan vise ytre tegn som byller med ketchup-liknende innhold. Byllene kan være dekket av intakt hud eller det kan ha gått hull som avdekker et dybt sår.