Lågen Fiskeelv representerer et stort vassdragssystem med 20 fiskearter. Variasjonen i vassdraget representerer et mangfold av leveområder som er viktige for ulike arter i ulike livsfaser og deler av året.
Her er det oppgitt oversikt over utbredelse av samtlige fiskearter.
| Nedenfor Hunderfossen (og nederste del av Gausa) | Nedenfor Harpefossen | Øvre del av lågen | Otta elv til og med Vågåvatnet | Gausa opp til Follebu kraftverk | Ovenfor Follebu kraftverk (Jøra, Augga og vesleelva) | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Storaure | X | X | X | X | X** | |
| Aure | X | X | X | X | X | X |
| Røye | X* | |||||
| Harr | X | X | X | X | X | |
| Sik | X | X | ||||
| Lagesild | X | |||||
| Krøkle | X | |||||
| Abbor | X | X | ||||
| Gjedde | X | |||||
| Lake | X | X | ||||
| Mort | X | X | ||||
| Gullbust | X | X | ||||
| Vederbuk | X | X | ||||
| Brasme | X | X | ||||
| Karuss | X | X | X | |||
| Laue | X | |||||
| Ørekyte | X | X | X | X | X | X |
| Steinulke | X | X | ? | |||
| Nipigget stingsild | X | |||||
| Hork | X | |||||
| Elveniøye | X | X | X |
* Røye finnes kun i Vågåvatnet
** Storaureførende del opp til Liesfossen i Gausa og Holsfossen i Jøra
Storørret
I driftsplanområdet finnes storørretstammer som både har næringsvandring til Mjøsa, Losna og elvemagasinene ovenfor Hunderfossen. Storørret er en økologisk form av ørret med et habitatskifte fra elv til innsjø. Det skjer et næringsskifte fra bunndyr og landlevende organismer til fisk. Dette fører til et betydelig vekstomslag og høy maksimal vekt.
Hunderørret
Hunderørret lever i Lågen på strekningen opp til Harpefossen i gjennomsnitt 4 år før den smoltifiserer og vandrer ut i Mjøsa med en lengde på ca 25 cm. I Mjøsa oppholder Hunderørret seg i 2-4 år før gytemodning inntreffer og den første gytevandringen begynner. Hunderørret kan vandre helt til Harpefossen. Rikelig næringstilgang i Mjøsa gir en gjennomsnittelig lengdeøkning pr år før gytemodning på 10-15 cm. Hunderørret kan oppnå en vekt på 18-20 kg.
Gausaørret
Gausaørret vandrer ut fra elva til Mjøsa i hovedsak som toåringer (70%), og tilbringer 4-6 somre der før den igjen oppsøker elva på sin første gytevandring. Middelvekta for gytefisk av Gausaørret er 1,6 kg og middellengde er 53 cm. Gausavassdraget fører storaure i omlag 20 km fra utløpet i Lågen og opp til fossene Liesfossen i Gausa og Holsfossen i Jøra. Sammen med de mindre sidebekkene blir den storaureførende strekningen ca 30 km. Den gyter både i hovedelva og i sidebekkene.
Losnaørret
Av utseende skiller Losnaørret seg fra Hunderørret ved at Losnaaure er hovedsakelig slankere og har et mer sylindrisk kroppstverrsnitt enn Hunderaure. Losnaaure har og som oftest flere prikker pr areal kroppsflate ovenfor sidelinjen. Disse prikkene er og mindre og av en annen form enn Hunderaure, og domineres av små halvmåneformede spetter. Hunderaure har vanligvis runde svarte spetter med lysere ring rundt. I Losna finnes flere storaurestammer som gyter i Lågen og tilløpselvene. Telemetristudier har vist at de fleste gyter i Lågen. Genetiske studier viser at Vålaaure er en egen storaurestamme. Ut fra analysert skjellmateriale hos Vålaaure, viser det seg et klart vekstskille i det 3. leveåret. Dette kommer trolig av en utvandring av smolt i det 2. leveåret.